Hva er PST?

Så godt som alle land har en nasjonal sikkerhetstjeneste. USA har FBI, Storbritannia har MI5 og Sverige har Säpo. Politiets Sikkerhetstjeneste er Norges nasjonale sikkerhetstjeneste.

Det er en vanlig misforståelse å tro at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) er ett av politiets syv særorganer. PST er, i motsetning til særorganene, en nasjonal enhet som er direkte underlagt Justis- og politidepartementet. Hovedkontoret til PST finner vi i Oslo, men enheten har også lokale kontorer i hvert av landets 27 politidistrikter.

Historie

PST sitt hovedkvarter i Oslo. Foto: Hans-Petter Fjeld / Wikipedia

Det er noe uklart nøyaktig når POT ble etablert. Da tyskerne marsjerte inn i Oslo den 9. April 1940, ble alle dokumentene til POT kjørt til en gård med lastebil, og senere brent, for å forhindre at fienden skulle få tak i norsk etterretningsinformasjon. Dette resulterte i et svært begrenset antall dokumenter fra denne tidsperioden, noe som gjør det vanskelig å nøyaktig datere POTs etableringsdato.

Noen mener at POT ble etablert i 1935-36, men vi vet med sikkerhet at POT var i full sving i 1937, da Justisdepartementet fastsatte den første ”Instruks for Politiets Overvåkingstjeneste”.

POTs virksomhet ble nedlagt under 2. verdenskrig, og det var ikke før 1947 at overvåkingstjenesten var på beina igjen. Overvåking av illegal sovjetisk aktivitet i Norge ble raskt viktig. I 1984 arresterte POT Arne Treholt, som ble siktet for spionasje mot  Norge på vegne av Sovjetunionen og Irak.

Den 2. Juli 2002 besluttet Stortinget en navneendring fra ”Politiets Overvåkingstjeneste” til ”Politiets Sikkerhetstjeneste”.

Hva gjør PST?

PST-instruksen §4 sier følgende om PSTs overordnede oppgave:

” Politiets sikkerhetstjeneste skal bidra til å sikre viktige samfunnsinteresser og gjennom sin virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.”

PST skal i hovedsak forebygge og etterforske lovbrudd som er en trussel for rikets sikkerhet og selvstendighet, kontraspionasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og terrorhandlinger.

Politiets Sikkerhetstjeneste har et nasjonalt samarbeid med Politidirektoratet, Etterretningstjenesten og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).

• Terrorbekjempelse
  • PSTs antiterrorarbeid går blant annet ut på å lokalisere, identifisere og overvåke personer med tilknytning til terrornettverk, for å forhindre planlegging og gjennomføring av terroraksjoner. Et tett samarbeid med Etterretningstjenesten er viktig for en fri informasjonsflyt mellom de som jobber med etterretning i utlandet og nasjonalt.

• Kontraetterretning
  • Ulovlig etterretningsvirksomhet innebærer å tilegne seg informasjon om teknologiske, militære, eller politiske forhold som ikke er offentlig tilgjengelig. Siden tidlig på 1900-tallet har etterforskningstrusselen vært til stede i Norge. PST jobber i stor grad for å forebygge og etterforske etterretningsvirksomhet mot Norge.

• Ikke-spredning
  • PST spiller en sentral rolle i arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen som biologiske og kjemiske våpen,  i tillegg til kjernevåpen. Ved å drive eksportkontroll forhindrer PST at slike våpen blir eksportert til nasjoner eller gruppper som ikke respekterer ikke-spredningsavtalen. PST samarbeider med blant annet UDs seksjon for eksportkontroll, Tollvesenet og Statens Strålevern, i kampen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen.

• Kontraekstremisme
  • Bekjempelse av politisk motivert vold fra ekstremister og ekstremistgrupper er særdeles viktig. PST etterforsker ikke bare enkeltpersoner som har utført politisk motivert vold, men forebygger også rekrutteringen av nye personer. Tett samarbeid med lokalpolitiet er viktig i kampen mot ekstremismen.

• Myndighetspersoner / livvakttjeneste
  • PST jobber for å forebygge trusler mot myndighetspersoner, både i Norge og representanter fra andre land som er på besøk i Norge. PST har lovhjemmel til å bruke særskilte tvangsmidler ved utførelsen av en avvergende etterforskning av en trussel. PSTs livvakttjeneste er ansvarlig for å opprettholde sikkerheten til disse myndighetspersonene, og er spesialtrent for mange forskjellige scenarioer.

• Trusselvurderinger
  • Som et forebyggende tiltak skal PST på eget initiativ utarbeide trusselvurderinger. Analytikere og politietterforskere samarbeider om å finne ut hva som truer Norges og enkeltpersoners sikkerhet og interesser. Trusselvurderingene utarbeides av PST med kildeinformasjon fra både PST selv, og de organene som samarbeider med PST. Trusselvurderingen publiseres årlig på PSTs nettsted.

Teknisk kompetanse og sosiale medier

Nøyaktig hva PST har av teknisk kompetanse er vanskelig å si. Politiportalen har vært i kontakt med PST og stilt spørsmål om akkurat dette dette. 

PST har egne ingeniører som jobber kun med IKT, derunder internett, datamaskiner og alle former for kommunikasjon. Kompetansenivået på dette personellet er ukjent, men ifølge informasjonsrådgiver Siv Alsén i PST så har PST ansatte innen alle de fagområdene de arbeider med. Dette innebærer datakommunikasjon, kryptografi, avlytting og mer. 

PST overvåker flere ulike nettsamfunn for trusler mot viktige myndighetspersoner, terrortrusler og andre ting som går under PST sitt ansvarsområde. Dette har de blant annet vist med sin tilstedeværelse på blant annet Twitter og Facebook, hvis formål både er å overvåke nettsamfunnene generelt, men også for å senke terskelen for å stille spørsmål til PST, og gjøre det enklere å få svar. PSTs facebook-konto er i stor grad enhetens ansikt utad, og ifølge Alsén har dette bare ført til positive resultater. Hun sier at det noen ganger skaper debatt at PST er såpass åpne, men at disse debattene kommer av at folk ikke skjønner seg på sosiale medier og hvordan de fungerer.

Hvem jobber i PST?

PST-sjef Jørn Holme.
(Foto: Bjørn Erik Pedersen)

Politiets Sikkerhetstjeneste har omlag 460 ansatte som representerer et mangfoldig utvalg av yrkesgrupper. Blant PSTs ansatte finner vi både polititjenestemenn, påtalejurister og ulike analytikere; økonomer, historikere, ingeniører, filologer, statsvitere, sosiologer og sosialantropologer. I PST finner vi både nyutdannede og ansatte med mange års erfaring innen sitt felt. Best representert er likevel ansatte med politiutdanning, med hele 68 prosent, mens de resterende 32 prosentene er personer med sivil utdanning.

Dersom du vil ha jobb i PST, så er det en god idé å gå i en av de ovennevnte retningene. Spesielt attraktivt er også søkere med kunnskap om midtøsten og de arabiske landene. Flerkulturell bakgrunn er en absolutt fordel i dagens komplekse trusselbilde, som PST sier selv på nettsidene sine. Du må også sikkerhetsklareres. En sikkerhetsklarering innebærer en bakgrunnssjekk på deg som person, blant annet sjekk av vandel. Sikkerhetsklarering er nødvendig for at man som ansatt i PST kan få gradert informasjon. I tillegg til å bli sikkerhetsklarert så må man oppfylle uspesifiserte krav om personlige egenskaper som blir satt av PST, dette for at PST skal kunne vurdere deg som skikket til jobb i sikkerhetstjenesten.

En ansettelse i PST er kanskje ikke så langt unna som man tror; PST opplyser oss om at selve ansettelsesprosessen er tilnærmet identisk med en hvilken som helst profesjonell bedrift. De viktigste kriteriene for en ansettelse er utdanning, kvalifikasjoner, erfaringer, og at man kan sikkerhetsklareres.

For ikke lenge siden ble det utlyst ledig stilling som sjef i PST. Søknadsfristen gikk ut den 10. august 2009, og kandidatene er nå til vurdering. Mange holder dog en knapp på at Janne Kristiansen, som ble oppfordret til å søke av justisminister Knut Storberget selv, får jobben. (red. anm: På grunn av all kritikken mot Storberget for å blande seg inn i ansettelsesprosessen, har Justisdepartementet nå valgt å ta ansettelsesintervjuene på nytt.)

Diskuter artikkelen på forumet!