Dette er andre del i en syv deler lang serie om politiets syv særorganer.

Ny politilov i 1936 - politiet blir et statlig ansvar.

Utrykningspolitiet ble opprettet i 1937 i forbindelse med overgangen fra kommunalt til statlig politi. UP ble organisert som en enhet underlagt justisdepartementet, og ledet av en inspektør. Totalt ble åtte avdelinger opprettet, og spredt over hele kongeriket. Mannskapene ble avgitt fra de ordinære distriktene. Etter ordre fra departementet eller sjefen for UP, kunne mannskapene bli innkalt etter behov.

Før krigen ble UP lite brukt, og oppdragene var stort sett ordens og trafikkrelatert, som kontroll av kjøretøyer rundt i landet.

Utrykningspolitiet under 2. verdenskrig

Navnet statspolitiet erstattet utrykningspolitiet under krigen, og dette politiet ble langt på veg avskrevet fra det "ordinære" politiet som kolleger. Regjeringen i London opprettet rikspolitikorpset i Sverige ved rekruttering av flyktninger. Denne enheten, kalt Utrykningspolitikorpset, ble overført til Norge ved frigjøringen.

I 1947 ble Utrykningspolitikorpset oppløst, da Politiskolen skulle overta UPs funksjon. Dette ble det imidlertid ikke noe av, og i stedet ble det ved den kongelige resolusjon i 1947 besluttet at UP skulle reorganiseres. Det ble redusert fra 8 til 6 avdelinger. Da dette var gjort, bestod UP av 139 personer, og en etterforskningsstyrke på 16 mann. Denne etterforskningsavdelingen kan sees som en forgjenger for Kripos.

Fra 1948-1950 deltok en stor styrke fra UP ved grensetjenesten i Finnmark, men det viste seg fort at forutsetningene som ble satt i 1937 ikke var tilstede. Det ble klart at UP skulle drive med trafikkvirksomhet. De bistod også under lofotfisket i en kort periode. Da det ble besluttet at UP skulle drive med kontrollvirksomhet, fremkom nytten av dette, så man valgte å øke og intensivere kontrollene.

Utrykningspolitiet etter 1960

Utover på 50-tallet fikk UP færre oppgaver. Etter justisdepartementets mening ville politidistriktene selv være i stand til å dekke behovet for ekstraordinær politiinnsats, selv om det i korte perioder på somrene krevdes ekstraordinær trafikkontrollinnsats. De mente at denne delen burde være hvert enkelt politidistrikts oppgaver. Derfor foreslo justisdepartementet å legge ned UP.

Naturlig nok skapte dette reaksjoner, og mange gikk imot departementets vurdering. Torleif Karlsen var en trafikkengasjert politiembetsmann som gikk inn for en opprustning. Det samme gjorde Pål Feiring som senere ble sjef for UP. Det ble besluttet at UP skulle drive med trafikkontroller frem til 1964, som en forsøksordning, og at UP deretter skulle avvikles. Derimot gikk det helt annerledes. Fra 1962 kom UPs trafikkontrolltjeneste inn i faste former. Etter stygge tall for drepte og skadde i trafikken rundt 1970, fikk samfunnet en større forståelse for behovet for en systematisk trafikksikkerhetsinnsats. UP fikk flere stillinger, og hadde i perioden 1962-1977 en økning av tjenestemenn.

Fra teknisk kontroll til atferdskontroll

Bilde fra video filmet av en sivil politibil på jakt etter de som er farlig i trafikken. Foto: Politi.no

På 1960-tallet ble mange av ressursene brukt til tekniske kontroller og førerkortkontroll. Rundt 1970 ble det gradvis vridd mer mot atferdskontroller, og patruljene ble utstyrt med fartsmålerutstyr. Fra 1989 har UP hatt et særlig ansvar for kontroll av tunge kjøretøyer, og som en følge av dette ble UPs Miljøpatruljer etablert. Miljøpatruljen har et spesiellt ansvar for å kontrollere kjøre og hviletider, og transport av farlig gods. Tjenestemennene her får spesiell utdannelse og har utstyr til hjelp for å utføre denne typen kontroller.

Tiden etter 1986 viser en jevn utvikling både av UP og trafikksikkerhetsarbeidet generelt. Under regjeringen Bruntland fikk vi en storsatsning og mye bruk av overtid. Etterhvert ble virksomhetsplanlegging med målstyring innført for norsk politi, herunder UP, og etaten måtte finne seg i strammere budsjettstyring utover 90-tallet. På samme tid ble også sikkerhetsarbeidet i distriktene nedprioritert til fordel for tyngre oppgaver. Etterhvert stod UP for det meste av trafikksikkerhetsaktivitetene, selv om det var bevilget betydelige midler til politidistriktene mot disse oppgavene. Da de øremerkede overtidsmidlene ble fjernet, forsvant også mye av kontrollaktiviteten, spesiellt i helgene.

Distriktslederordningen ble fast etablert på slutten av 70-tallet, og på 80-tallet ble det utvidet med faste stillinger. Hovedtyngden av UPs arbeidsoppgaver og operative innsats ledes og organiseres av distriktslederne. De 20 patruljene ble underlagt UP, rent administrativt sett, og dette trakk ressurser fra UP, og derfor ble ordningen aldri noen suksess. Noen steder fungerer det, men stort sett ble stillingene og utstyret bortprioritert.

I 1990 ble UP trukket inn i bekjempelsen av narkotika, da mannskapene hadde fått den nødvendige opplæringen. Gulfkrigen i -91 og OL i -94 krevde stor innsats fra UP, og det viste seg å være nyttig med et organ som kunne settes direkte inn i tjenesten.

Da lasermålere ble innført i politiet i 1994, var det UP som fikk ansvaret for opplæring av personell på disse, ikke bare i eget organ, men for politiet generellt. Kontrollenheten for utåndingsprøver ble etablert i 1996, og er underlagt sjefen for UP, rent administrativt sett.

Justisdepartementets trafikkplan for 94-97 og etterfølgende strategiplan for politiets trafikksikkerhetsarbeid 98-02, gir informasjon om mål og aktivitet. Disse planene inneholder også en del info om forskning, kontrollmetoder og samarbeidspartnere. Up har en betydelig oppgave innenfor trafikksikkerhetsarbeid.

Veien videre

Foto: Politi.no

I 2004 ble UP på nytt omorganisert, og ledelsen ble flyttet fra Oslo til Staven, like utenfor Larvik. Da justissektorens kurs og konferansesenter ligger der, ble dette det naturlige sted å etablere UPs nye kontorer.

Samtidig ble det igangsatt en prosess for å få "nye UP" opp og gå, og departementet og direktoratet ønsket at UP som primæroppgave skulle drive med trafikksikkerhetsarbeid. Samtidig skulle de også bistå politidistriktene ved behov. UP fikk som oppgave å drive utviklingsarbeid innenfor sitt fagfelt, og i 2006 ble også ansvaret for politireserven (PR) overlatt til UP. Det ble også ansatt endel nye medarbeidere innefor forskjellige felt. Selv om dette ble gjort, fremstår UP som en slank organisasjon som prioriterer ressursene ut i 1.linje.

Fakta:

UP består av 10 distrikter.
Hovedkontoret ligger i Stavern i Vestfold fylke

Prioriterte oppgaver:

• Fartskontroll
• Kontroll av rus
• Kontroll av verneutstyr
• Demping av aggresiv kjøreadferd
• Kontroll av tyngre kjøretøy
• Kontroll av farlig gods på vei
• Kriminalbekjempelse
• Bistands -og beregskapsarbeid

Andre artikler i Politiets syv særorganer:

Økokrim
Grensekommisariatet
Politihøgskolen (PHS)
Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT)
Politiets Utlendingsenhet (PU
Kripos

Diskuter artikkelen på forumet!