Å satse på å bli politi er et valg man tar, enten det er gjennomtenkt eller bare et "hva koster det å prøve?"-forsøk for dem som ikke klarer å velge yrke. Men hva skal egentlig til for å bli politi? Hva er kravene, og hva bør man som søker ha i vente om man kalles inn til opptak?
Opptaket er hovedsaklig delt inn i en fysisk og en psykisk del. Når man kalles inn til opptak, filtreres man først gjennom de fysiske testene, for å se om man er fysisk sterk nok til å bli politi. Der skal man gjennom totalt 100m svømming på mage (75m) og rygg (25m), dykking på 1,5m dyp, stillestående lengdehopp, kroppshevinger (menn: høy bom, kvinner: lav bom) og benkpress 60kg (menn) eller 35kg (kvinner).
I tillegg skal man gjennom en løpetest, hvor man rundt en bane på 7x15m skal løpe lengst mulig. På ene langsiden skal man legge seg ned på en matte med brystkassen, og andre langsiden med skulderbladene. For å bestå disse kravene skal man også ha fullført alle testene slik at summen av testene holder deg under en viss grense. Du kan lese mer om det i ressurs-lenken i bunnen av artikkelen.
Samme dagen som man er inne til fysiske tester skal man også fylle ut et egenerklæringsskjema, som opptaksnemda leser gjennom før man evt. kommer inn til intervju. Her lønner det seg kun å være ærlig! I tillegg skal man legge ved et legeerklæringsskjema for nemda og legen til å se om du har god nok helse. Dette vil også en lege på opptaket evaluere.
Senere, om man blir innkalt, vil man møte opptaksnemnda. De har lest egenerklæringen man skrev på ved det fysiske opptaket, så de har dannet seg et visst inntrykk. Også her: Vær ærlig! Om man bare dikter i vei om seg selv, eller lyver om ting som stod eller ikke stod på egenerklæringen gjør ikke det seg godt. Skal en polititjenestemann/-kvinne lyve til sjefen sin eller publikum?
Her er noen ting man kanskje kan bli spurt om under intervjuet:
Og flere finner du om du blar gjennom tråden på diskusjon.no, som lenkes til under i artikkelen.
Etter intervjuet går det noen nervepirrende uker, og så får man svar i posten eller via nettsidene til Samordna Opptak.
Politihøgskolen befinner seg på tre steder (red. anm: fire steder f.o.m. 2010, da avdeling Stavern åpnes.) i Norge. En i Bodø, en i Oslo og en ny i Kongsvinger. Om man kommer inn på PHS får man muligheten til å søke på den skolen man helst vil inn på, men her kommer de med sosiale rettigheter først, for eksempel de med ektefelle og evt. barn. PHS i Oslo er stor og sentral, med mange studenter. I Bodø ligger den utenfor byen, rett ved Høgskolen i Bodø, er ikke stor, ligger ikke sentralt, men der er naturligvis nok av kriminalitet i Bodø også. PHS i Bodø kan tilby en solid studieplass med god oppfølging av lærerne og instruktørene, og med mye sosial tilstedeværelse. Det kan skolen i Kongsvinger også, som ligger en times tid utenfor Oslo. Skolen der har et lavere antall studieplasser med et trygt og lite studiemiljø. Skolen i Kongsvinger kan også lokke med nærhet av leiroppholdsområde.
Utdanningen varer i 3 år.
Gjennom 1. året vil man lære basisteori og faglig stoff som politilære, sosiologi, kriminologi og yrkesetikk.
2. året er praksisår, det vil si at man jobber ute i politilivet. Gjennom dette året får man, veiledet av en eller to ferdigutdannede politifolk, kjenne politilivet på kroppen. Her vil man lære å bruke læren i praksis - lære å se hvem som lyver, hvem som fortjener å bli stoppet, bruke datasystemer osv.
3. året er et hektisk år med mye faglig stoff, eksamener og fysiske tester.
Som nyutdannet polititjenestemann/-kvinne tjener man i dag rundt 300 000 kr (+/- 10 000) i året (red. anm: Nå +40.000 kr etter at regjeringen og politiet "løste" konflikten) men man kan lett settes til å gjøre drittjobbene. Etter hvert som man har jobbet noen år og dermed har bygget opp erfaring, kan man søke på høyere stillinger med høyere lønn. Man har gjerne allerede erfart mye i løpet av praksisåret ved PHS, men dette er annerledes. Man kommer til å oppleve mer, og takle ting bedre. En klassiker innenfor ordenstjenesten er vel fyllepratet. Når unge og eldre er full og står og slenger politiet full i drit. Som Agnar Leon Fjeldsbø sa til meg i et intervju, med 44 års polititjeneste i bakhodet: "Det er om å gjøre å få de til å holde kjeft på en utergende, alminnelig måte. Å kommunisere er et veldig viktig virkemiddel i politiet! Men når en full person snakker skal man la det gå inn det ene øret, og ut det andre, og ikke bry seg det minste." Høres kanskje enkelt ut, men det er i slike situasjoner man må passe på temperamentet sitt.
Men nå har jeg konsentrert meg veldig om ordenstjensten. Man kan jo også velge å bli etterforsker, drive med forebygging eller spesialisere seg innenfor et felt. Ettersom årene går vil også flere muligheter dukke opp, som etterforsker i Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), livvakt, Utrykningsenheten (UEH), Utrykningspolitiet (UP, trafikkpolitiet), Beredskapstroppen (innsatsstyrke mot terror) osv.
Politiet byr på mange muligheter, og vi trenger stadig mer politi!
Ressurs: Brosjyre om politiet
Ressurs: Opptakskrav - fysiske tester
Ressurs: Generelt treningsprogram
Ressurs: Intervjutips. kroppsspråk
Ressurs: Diskusjonstråd om PHS (Diskusjon.no)
Ressurs: Innholdet i Bachelor-utdanningen ved PHS
Artikkelen har 4171 visninger