Som polititjenestemann/-kvinne vil du sannsynligvis flere ganger komme til et punkt hvor du må velge om du skal pågripe en person eller ikke. For eksempel, om du ransaker en kjenning og finner narkotika, skal du da arrestere personen, eller destruere det der og da, og heller gi personen en advarsel. Eller om du kommer borti en ungdom yngre enn 18 år som bærer på alkoholholdige varer og aldri tidligere har vært borti politiet, skal du ta han eller henne for det? Tenk på inntrykket personen får av politiet. Man skal jo følge politiinstruksen og den norske lov, og gripe inn hvor det trengs, men det er ikke alle situasjoner en trenger å gripe inn i. Og eksempler må jo bli satt.

Politiinstruksen

Politiinstruksens §3-1 sier blant annet som følger:

Ved iverksettelse og gjennomføring av en tjenestehandling, kan politiet gripe inn på den måte og med de midler som er lovlige, og som finnes nødvendige og forholdsmessige i betraktning av situasjonens alvor, tjenestehandlingens art og formål og omstendighetene for øvrig.

Så om en ungdom går der med sine 6 Hansa pilsner klirrende i en pose er det gjerne verdt å gi et blikk eller en kommentar Men om en da velger å gi et forelegg som gjerne havner på vandelen, kan gi et dårlig inntrykk av politiet for ungdommens del, og det neste som kommer ut av munnen blir noe á la "Faen heller, jævla purken gav meg jo bot og tok fra meg drikken på vei over her! Faen politifolk er noen idioter, de må jo skjønne at jeg ikke blir voldelig når jeg er full da! Jævla idioter." Og det er vel ikke ønskelig at ungdommer i større og større grad mister respekt for landets politi.

Det er ikke mye som skal til for å vende en persons syn på politiet, mye på grunn av hva politiet driver med, og hjemmelen politiet har til å bruke makt. Publikum ser av den grunn på politiet med krasse blikk, og forventer at politiet er perfekt og vet alt i alle situasjoner. Når politiet i de aller fleste situasjoner har mer i bakhodet enn publikum, kan det av den grunn se veldig feil ut fra publikums perspektiv. Derfor er det lett for publikum å dømme politiet utifra egne premisser. Synet kommer uansett an på hvem publikummet er. Enkelte ser på ting reflektert, andre ikke. Det er de som ikke gjør det, som enklest kan vende andres syn ved bruk av dumme kommentarer.

Finger'n

I boken "Politiblikket" (2000), skriver Liv Finstad (Pax Forlag, s. 186) denne historien:

Patruljen ruller gjennom gågaten i et tempo fotgjengere lett kan holde følge med. Gaten myldrer av ungdommer som går inn og ut av utallige utesteder. En guttegjen ønsker velkommen på gutters vis. Brøler 'politiet, politiet, de gjør så godt de kan.' Siste strofe avsluttes med en rap som gir gjenlyd i husveggene. Den ene gutten forsøker å fange oppmerksomheten til politimannen på passasjersetet foran ved å vise finger'n. Politibetjenten trekker oppgitt på skuldrene. - Dust, sier politibetjenten som sitter ved siden av meg i baksetet, men gutten kan ikke høre det hvis han ikke er ekspert i å lese på leppene. Unggutten begynner å småløpe for å holde følge med politibilen mens han viser finger'n på nytt og roper: - Vet du hva dette er? Politiforakt! Den unge gutten har stilt seg foran politibilen, som nå har stoppet helt. - Ikke vær så barnslig, flytt deg. Sjåføren ruser motoren, men gutten flytter seg ikke. Og finger'n er fortsatt i været; han insisterer på at politiet skal se den. Tilskuerne myldrer rundt patruljebilen for å skaffe seg den beste utsikten til opptrinnet. - Vi tar'n med inn. Ett sted går grensa, sier sjåføren.

Dette er et eksempel på hvor man kan sette en grense - hvor en fin balanse mellom rett og urett er. I begynnelsen lot politibetjentene som ingenting, men da personen begynte å håne politiet foran andre (, samtidig forstyrre andre med sin offentlige fyll), valgte de å ta han med inn for en lærepenge.

Synsvinkler til politihandlinger

Det er alt etter fra hvilket perspektiv en ser situasjonen, en dømmer den. Fra publikum er det desverre alt for mange krasse, ureflekterte blikk som mistolker en situasjon, og gjenforteller den med feil, synsvinkelpåvirket informasjon.

Se for deg en situasjon hvor du ser to politimenn gå bort til en person og plutselig ende opp i et basketak uten at du legger merke til at personen tar noe i munnen, og politimennene står og prøver å få mannen til å spytte noe ut. Det ser nok helt sikkert rart og/eller voldelig ut, og du sitter igjen med et fordomaktiv inntrykk av at politimennene bare gikk på personen. Om du etterpå spør politimennene hva som skjedde, kunne de kanskje fortalt deg at personen, som kanskje var en kjenning av politiet, holdt på å svelge poser med narkotika, så de ikke kunne ta han for salg. Politimennene prøvde altså å hindre bevisforspillelse, samtidig som potensiell helsefare for personen som prøvde å svelge dopet. Med det i bakhodet, var det etter din mening da fremdeles uhemmet/tilfeldig vold fra politifolkene? Håper ikke det.

Så jeg gjentar, det kommer ofte, eller som oftest, an på fra hvilken synsvinkel du ser det hele fra. Så, en liten oppsummering av de to tidligere eksemplene brukt her:

• Den mindreårige som ble fratatt drikken:
  • Fra den mindreåriges vinkel: "Hvorfor gjør politiet det? Jeg drikker kontrollert, og har gode venner. Mamma synes det er greit også, så lenge jeg ikke kommer hjem full, for faen, drikke koster jo penger!"
  • Fra politiets side: "Den gutten der ser ikke 18 år gammel ut, det er vel best vi tar fra han drikken så han ikke havner på pumping og vi ikke gjorde noe med saken. Enda verre om han havner i slagsmål, eller vennene ikke varsler AMK og lar han ligge igjen et sted. Nei vi får ta drikken."
• Finger'n
  • Personen selv følte seg vel kul og uovervinnelig i sitt øyeblikk på toppen av kveldens rus, og håpte flest mulig skulle se han, og trodde ikke politiet kom til å ta han med inn.
  • Politiet så en noe beruset person, som gikk fra å være "morsom å observere" til å være en plage som gjorde hun til politiet og hindret de i å komme videre gjennom gaten.
  • Publikum så et opptrnn mellom en dum beruset person og politi som opptredte tolerant og lot det gå en stund før de grep inn, selv om de fleste ikke la merke til noe som helst før politifolkene gikk ut av bilen og pågrep ungdommen.

Nå var de to første eksemplene i artikkelen mindre kritikkfulle fra publikum, men der er forskjeller i synsvinklene allikevel. I tillegg til publikum, politi og den en politihandling omhandler, har vi media. Media har til vane å vri historier til akkurat den mening de vil ha. Om det en tid er noe offisiell etterforskning av politiet, kan media fylle på med å vri alle historier de får tak i, til å bli negativ om politiet, og vice versa. Dette gjør de ved å bruke sitater i forskjellige sammenhenger i fra hvor spørsmålet til svaret ble stilt, og ikke inkludere alle fakta, men kun akkurat de som passer inn. Media påvirker et stort spekter av publikummere, så det gjelder å passe på at det man gjør, gjøres på en måte som ikke kan misforstås.

Diskuter artikkelen på forumet!