Vi har intervjuet politiveteranen Agnar Leon Fjeldsbø, som for nesten 11 år siden gav seg etter nøyaktig 44 år i politiyrket. I de siste år som politi var han lensmann ved Åsane lensmannskontor (nå Bergen Nord Politidistrikt) og klarte som lensmann å gå fra å være lensmann i det dårligst bemannede lensmannskontoret i Norge, til et relativt politimessig bra distrikt. Siden han først ble politi har det vært mange endringer i politiet.

Det er nå snart 55 år siden Agnar Leon Fjeldsbø begynte å jobbe for politiet. Siden den tid har befolkningen og teknologien utviklet seg veldig. Personalantallene og muligheten for kjapp mobilisering har økt.

Før..

Før var politivakter ofte alene, med lang vei til assistanse. Distriktene hadde gjerne ikke egne biler, og kommunikasjon var ikke over radio eller mobil som i dag. Nei før var det gjerne å kjøre ut til et oppdrag, se at det ble for farlig med kun en, og kjøre tilbake og ringe opp assistansen. Og nattevaktene var annerledes også. Der kunne man bli oppringt på hvilket som helst tidspunkt om natten, og bli kalt ut på oppdrag, og konen ville få forstyrret søvnen sin. Om politibetjenten så var ute på oppdrag, og der var enda et oppdrag i vente, ble gjerne også konen oppringt, og gitt beskjed om å sende mannen ut på et nytt oppdrag når han kom hjem igjen. Det skjer ikke (i lik grad) i dag. Ellers var politiutdanningen ved Politiskolen, og ikke Politihøgskolen, som det er nå, og utdanningen var lønnet. Kriminaliteten var ikke så blind, grov og organisert som vi ser i dag, men der var absolutt kriminalitet da også. Før kunne Agnar som politi faktisk ha oversikt over alt som skjedde rundt i miljøene, hvem som gjorde hva, brukte hva, hadde problemer med hva. I følge Stig Slaatten (v/ Bergen Nord Politidistrikt) er dette ikke tilfelle (i lik grad) i dag.

Nå..

...er kriminaliteten verre. Agnar kunne fortelle at i 1955 hadde det samme drapet blitt brukt i etterforskningslære på Politiskolen i mange år. I dag har de så mange å velge mellom at valgene nesten skjer ved tilfeldig trekning, enn valg utifra etterforskningsmat. Sjokkbrek kom som et nytt fenomen for noen tiår siden, organiserte væpnede ran osv. Men til motsetning, har politiet fått egne biler, større evne til å mobilisere seg kjapt, operasjonssentraler, nødnummer og radio. Med disse hjelpemidlene har det blitt enklere for politiet å gripe inn i en situasjon der og da om det trengs, og patruljebiler er som oftest minst to politifolk i. Ellers har de fleste biler nå framskytte våpenkasser hvor våpen er klargjort til bruk om det skulle trengs umiddelbart. Våpen er jo til nå enda ikke blitt vanlig bæreutstyr for politiet, noe som er bra for å holde bruken av våpen lavere blant kriminelle, selv om det stadig øker.

Nå og da

Noen ting endrer seg ikke derimot. Fyllepreiket for eksempel, som Agnar benevner som miljøskadelig, bemanningen, og at det f. eks er smittsomt å ta livet av seg selv. Angående sistnevnte, så har dagens metode fått en liten oppgradering. Før var det gjerne to personer som hengte seg selv etter hverandre på bygda, nå er det to eller flere massakre etter hverandre, to forskjellige steder på jorden. Men til tross for avstanden er det av samme type, bare at i massakrene er det drap etterfulgt av selvdrap, og ikke kun selvdrap. Dette sier noe om globaliseringen og samfunnet vi lever i i dag. Ellers var det et ord som ikke ble tatt for seg skikkelig over her; bemanningen. Det var ikke bra bemanning før heller, og utstyret var dårligere og eldre enn hva det kunne (og burde) vært.  Nå er den oppgradert, men politiet henger fremdeles langt etter land som Sverige og Danmark på dette, med flere tusen færre politifolk."Et norsk fenomen," sier Agnar. Han nevner også hvordan det oppstod et nytt politiuttrykk som følge av bemanningsproblemene politikerne elsker, nemlig det alt for hatede: "Saken henlegges som følge av kapasitetshensyn." Under intervjuet kom det fram at å stemple en sak med det uttrykket, var utrolig kjipt for samvittigheten. Befolkning og teknologi øker i stor grad, og politiet bør utvikle seg selv med det, ikke etter, som det gjør i dag, og har gjort i hvert fall de siste 50 årene.

Ellers er det spesielt én ting Agnar gjerne kunne ønsket fra etaten og Politihøgskolen: At de satser mer på psykologi for politibetjentene og elevene, slik at de takler situasjoner, mennesker og seg selv enda bedre enn hva de allerede gjør. Det er mye man får se og vite som politi, som ikke andre gjør, og en stor andel av det er informasjon man helst kunne klart seg uten. Å se noen ha blitt drept eller tatt selvmord gjør noe med en, og er det en ung person, enda mer.

Diskuter artikkelen på forumet!